Det Norske Akademis Ordbok

kolp

kolp 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kolpen, kolper
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kolpen
ubestemt form flertall
kolper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kålp]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. svensk dialekt kulp 'kort og tykk person'; beslektet med dialektalt kulp 'kort, valseformet ting', som igjen er beslektet med kolv; jf. også nedertysk kulp, kulpe 'tykk klump, noe rundt og tykt'; beslektet med kolbe
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 fortann på ku, brukt i kutannspill
 | jf. sige, bremerkolp og bremersige
SITAT
  • læseren ved maaske ikke, hvad en kolp er. Det er fortanden paa en ko (eller oxe …)
     (Elisabeth Cathrine Welhaven Fra gamle Dage 15 1871)