Det Norske Akademis Ordbok

kolbe

kolbe 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kolben, kolber
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kolben
ubestemt form flertall
kolber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå`lbə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Kolbe, Kolben 'klubbe'; beslektet med kolp, kolv og kølle
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
bakerste del på gevær
2 
beholder
2.2 
kjemi
 (glass)beholder til laboratoriebruk, med forholdsvis smal, rett hals
2.3 
glassbeholder brukt til tilberedning av kaffe
3 
botanikk
 tykt og kjøttfullt aks
1 
bakerste del på gevær
SITAT
  • jeg gikk ned i knestående og løfta børsa og la kolben mot kinnet
     (Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)
2 
beholder
2.1 
varmekolbe
EKSEMPEL
  • kolben i en varmtvannsbeholder
2.2 
kjemi
 (glass)beholder til laboratoriebruk, med forholdsvis smal, rett hals
SITATER
  • hver gruppe fikk utdelt reagensrør, en propanbrenner, to vinklede glassrør, en kolbe og et glasskar
     (Markus Midré Lungene LBK 2002)
  • den blålige gassen i kolben på kjemisalen
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
2.3 
glassbeholder brukt til tilberedning av kaffe
SITAT
  • på kontoret står den samme kolben på platen til all kaffen er drukket opp og den smaker alltid beiskt og vondt
     (Aksel Selmer Bedringens vei LBK 2010)
3 
botanikk
 tykt og kjøttfullt aks
SITATER
  • kok maiskolben og skjær av maisen fra kolben
     (Margit Vea Kjøkkenpatruljen LBK 2010)
  • vi skrelte [maiskolbene], men maiskorna var harde som melketenner. Vi kasta kolben tilbake i den tørre åkeren
     (Peter Franziskus Strassegger Stasia LBK 2012)