Det Norske Akademis Ordbok

kolbe

kolbe 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kolben, kolber
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kolben
ubestemt form flertall
kolber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå`lbə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Kolbe, Kolben 'klubbe'; beslektet med kolp, kolv og kølle
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
bakerste del på gevær
2 
beholder
2.2 
kjemi
 (glass)beholder til laboratoriebruk, med forholdsvis smal, rett hals
2.3 
glassbeholder brukt til tilberedning av kaffe
3 
botanikk
 tykt og kjøttfullt aks
bakerste del på gevær
SITAT
  • jeg gikk ned i knestående og løfta børsa og la kolben mot kinnet
     (Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)
beholder
2.1 
EKSEMPEL
  • kolben i en varmtvannsbeholder
2.2 
kjemi
 (glass)beholder til laboratoriebruk, med forholdsvis smal, rett hals
SITATER
  • den blålige gassen i kolben på kjemisalen
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
  • hver gruppe fikk utdelt reagensrør, en propanbrenner, to vinklede glassrør, en kolbe og et glasskar
     (Markus Midré Lungene LBK 2002)
2.3 
glassbeholder brukt til tilberedning av kaffe
SITAT
  • på kontoret står den samme kolben på platen til all kaffen er drukket opp og den smaker alltid beiskt og vondt
     (Aksel Selmer Bedringens vei LBK 2010)
botanikk
 tykt og kjøttfullt aks
SITATER
  • kok maiskolben og skjær av maisen fra kolben
     (Margit Vea Kjøkkenpatruljen LBK 2010)
  • vi skrelte [maiskolbene], men maiskorna var harde som melketenner. Vi kasta kolben tilbake i den tørre åkeren
     (Peter Franziskus Strassegger Stasia LBK 2012)