Det Norske Akademis Ordbok

kolorist

kolorist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; koloristen, kolorister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koloristen
ubestemt form flertall
kolorister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kolori´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk colorista, avledet av colorare 'farge'; jf. kulør og suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig malerkunst
 kunstmaler som er opptatt av fargenyanser og samspill mellom farger
; fargekunstner
SITATER
  • et fordømt rutinearbeide av en ellers fremragende kolorist
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 70 1925)
  • Dedekam er blitt kunstanmelder i Morgenbladet. Han omtaler Munch som den største kolorist
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 279 1996)
2 
musikk
 musiker som kolorerer
; tonekunstner som forstår å skape et rikt og fint samspill mellom instrumentene