kollekt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kollekten, kollekter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kollekten
ubestemt form flertall
kollekter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåle´kt]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin collecta 'innkreving (av skatt); innsamling i kirken til de
fattige', av latin collecta 'tilskudd, bidrag', avledet av colligere 'samle sammen'; i denne betydningen opprinnelig
om å samle deltagere til en prosesjon utendørs for å gå til gudstjeneste;
jf. kollektiv; samme ord som kollekt (nøytrum)
BETYDNING OG BRUK
1
innsamling av penger under gudstjeneste e.l.
EKSEMPEL
-
holde kollekt
SITAT
-
kollekt til inntekt for misjonen bak jernteppet(Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)
1.1
innsamlet pengesum fra kollekt
EKSEMPLER
-
oppta, motta kollekt
-
kollekten går til misjonsarbeidet
SITAT
-
kollekten må vel formodes å være skral nok som den er
2
kirkevesen, kirkehistorie
(fastlagt og kollektiv) bønn som presten ber (innledningsvis)
i gudstjeneste (eller eventuelt for en prosesjon på dens stasjoner), som er ment å samle menighetens
(forutgående) individuelle bønner i én (oppsummerende) kirkebønn
SITATER
-
med ryggen til menigheten messet han kollekten
-
overførthans stemme var blid som en kollekt