Det Norske Akademis Ordbok

kokkeras

kokkeras 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; kokkeraset, kokkeraser
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kokkeraset
ubestemt form flertall
kokkeraser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåkəra:´s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig dannet med suffikset -as til kokkerere etter mønster av ord som disputas; jf. akkedas, suppedas
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 det å lage mat, kokkerere
SITATER
  • kokklementer og kokkeras
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 318 1879)
  • held med hans kokkeras og ba’l og blanding i retorter; det stiger op i første sal som ædle hjærte-sorter
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 168)