disputas
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; disputasen, disputaser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
disputasen
ubestemt form flertall
disputaser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[disputa:´s]
ETYMOLOGI
via eldre tysk Disputatz, fra latin disputatio (genitiv disputationis), verbalsubstantiv til disputare, se disputere; jf. dansk disputas
BETYDNING OG BRUK
1
især om eldre universitetsforhold
drøftelse av et lærd emne, en læresetning e.l. (som vitenskapelig
øvelse)
| jf. disputere
SITAT
-
disputasen der han [dvs. Pico della Mirandola, 1463–91] planla å legge frem sine 900 teser, tilhørte en skolastisk tradisjon(Else Marie Lingaas Vestens idéhistorie 2 129 2013)| jf. skolastisk
2
(seremoni med) offentlig drøfting og forsvar av doktoravhandling for å oppnå doktorgrad
SITAT
-
doktorgradsstudent Abel D. Whitten skulle opp til sin avgjørende disputas(Thomas Hansen En ambolt av en viss størrelse LBK 2003)