Det Norske Akademis Ordbok

kokkerere

kokkerere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkokkererte, kokkerert, kokkerering
preteritum
kokkererte
perfektum partisipp
kokkerert
verbalsubstantiv
kokkerering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåkəre:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form kokkerere, avledet av kok (se kokk) etter mønster av ord som snedkerere 'snekre, sysle med snekkerarbeid', avledet av snedker 'snekker'; jf. kokkelere
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 lage mat
; sysle med matlagning
SITATER
  • De skulde gifte Dem med en galant sjømand, Jomfru Rørdam! – saa slap De at gaa her og brase og kokkerere
     (Jonas Lie Gaa paa! 201 1882)
  • somme ganger kokkererte bestefar sjøl når han fikk lyst på noen ekstra
     (Guro Hoftun Narum Livet i en fjellbygd omkring århundreskiftet 15 1965)