Det Norske Akademis Ordbok

suppedas

suppedas 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; suppedasen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
suppedasen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[supəda:´s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av suppe med suffikset -as (etter mønster av disputas o.fl.); jf. akkedas
BETYDNING OG BRUK
muntlig
; vemmelig, bløt masse
SITAT
  • [det var] fint ekkelt dusjregn, som aldrig holdt op og likesom aldrig begyndte heller. Det gik i én suppedas altsammen
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne III 127 1915)
overført
 noe uklart, usammenhengende, rotete
UTTRYKK
hele suppedasen
1 
hele smørja
; hele greia
  • det gaar skeis alabeis med hele suppedasen
     (Elias Kræmmer Glade Borgere II 89 1895)
  • det var sysselmannen vi skulle ha fatt i, … ellers bar det til Ny-Ålesund med skuta og kommisjonen og jenta og hele suppedasen
     (Liv Balstad Nord for det øde hav 29 1955)
  • fanden ta Steingrim, som bare stikker av og lar henne sitte i suppedasen!
     (Bergljot Hobæk Haff Skammen 192 1996)
  • rivalen … børster vekk samvittigheten, kanskje ikke hele suppedasen, men akkurat tilstrekkelig
     (Kyrre Andreassen For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges 159 2016)
2 
sjelden
 samling, selskap av tvilsomme, kjedelige, ubehagelige individer
  • han vil ikke komme midt op i hele suppedasen
     (Sfinx Vi og Voreses 210 1899)
2.1 
uklar, usammengende tale eller tankegang
SITATER
  • de to [radikale] bevegelsene var helt ulike ellers. Siden fløt det sammen i en suppedas uten mening
     (Johan Borgen Min arm, min tarm 145 1972)
  • jeg [ble] såpass susete at resten av Gryteulvens leksjon bare ble en suppedas for meg
     (Jon Michelet Skytteren 397 2013)
2.2 
ugrei, flokete situasjon eller tilstand
SITATER
  • nu skulde hun igjen mases ind i denne evigt samme suppedas af forhærdet forrykte forestillinger
     (Amalie Skram På Sct. Jørgen 146 1895)
  • jeg er glad over, at jeg er ute av denne suppedas
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 56)
  • [du] koser dig, fordi du har fått os på limpinden og i suppedasen
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 152 1923)