Det Norske Akademis Ordbok

nut

nut 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; nuten, nuter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nuten
ubestemt form flertall
nuter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nu:t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hnútr 'kul, knute', av en germansk sideform til den germanske opphavsformen til knut
BETYDNING OG BRUK
(mere eller mindre avrundet) fjelltopp
 | jf. knut
SITATER
  • nuter jættebaarne som mørkets trolde
     (Andreas Munch Digte og fortællinger 286 1855)
  • nøgne nuter [nikker] over hejen
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 379)
  • nuter og koller steg op
     (Peter Egge Lænken 231 1908)
  • nuter og kamper
     (Sigrid Undset Kransen 263 1920)
  • solen var forlængst gaat i nut
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 82 1926)
  • skogkledde lier og åser [som] vokste til nuter og fjellhammere
     (Tor Ulven Avløsning 154 1993)