nov - Det Norske Akademis ordbok

nov

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; noven / nova, nover

genus

maskulinum / femininum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

noven / nova

ubestemt form flertall

nover

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[nå:v]

ETYMOLOGI

av norrønt nǫf

BETYDNING OG BRUK

punkt hvor stokkene er føyd sammen i hjørnet av et tømmerhus

; laft

SITAT

dialektalt

utvendig hjørne på et hus

| jf. husnov

SITATER

du gaar og snuser rundt vor naav

(Hans E. Kinck Paa Rindalslægret 120 1925)
[et fjøs] rødmalt med hvite nøver

(Ole Edvart Rølvaag Riket grundlægges 198 1925)

dialektalt

øverste del av et berg hvor det svinger, går nedover igjen

SITAT