Det Norske Akademis Ordbok

knock

10 treff

  • antiknockmiddel

    substantiv antibankestoff ...
  • knockoute

    verb beseire med knockout ...
  • knocke

    verb knocke ut ...
  • knockout

    substantiv slag som gjør en motstander i boksekamp kampudyktig (særlig ved at han blir slått bevisstløs), det å plutselig eller voldsomt bli satt ut av spill det ...
  • knockdown

    substantiv slag som sender motstanderen i gulvet jf. knockout ...
  • punch

    substantiv (stor) slagkraft, slagkraft ...
  • break

    substantiv servegjennombrudd, gjennombrudd jf. tiebreak, (utrop fra kampleder om) kort pause for å skille boksere i clinch, programpause med innskutt reklame, kort solistisk improvisasjo...
  • blackout

    substantiv mørklegging, blendingsmørke det at lyset slukkes ved teppefall, kortvarig anfall av bevisstløshet, hukommelsessvikt fullstendig utfall av, stans i tilførs...
  • knuge

    verb klemme hardt, knytte (hendene) kraftig (i fortvilelse, raseri), klemme hardt med én eller begge hender, holde hardt fast i, knytte seg hardt, holde hardt og fast inntil seg try...
  • banke

    verb slå på med hendene eller et redskap, slå gjentatte ganger på dør, rute e.l. for å påkalle oppmerksomhet slå, pulsere (sterkt), bearbe...

Viser treff 1 til 10 av 10 totalt