Det Norske Akademis Ordbok

knocke

knocke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLknocket, knocket, knocking
preteritum
knocket
perfektum partisipp
knocket
verbalsubstantiv
knocking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nå`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk knock
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
knocke ut
idrett, muntlig
 gjøre kampudyktig
; slå ut
; sette ut av spill
 | jf. knockout
  • en slåsskjempe knocker ut en amerikaner
     (Tidens Tegn 1934/126/3/6)