knockoute verb MODERAT BOKMÅLknockoutet, knockoutet, knockouting preteritum knockoutet perfektum partisipp knockoutet verbalsubstantiv knockouting FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[nå´k:aotə] ETYMOLOGI fra engelsk knock out eller avledet av knockout BETYDNING OG BRUK idrett beseire med knockout
