knistre - Det Norske Akademis ordbok

knistre

verb

MODERAT BOKMÅLknistret, knistret, knistring

preteritum

knistret

perfektum partisipp

knistret

verbalsubstantiv

knistring

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[kni`strə]

ETYMOLOGI

lydord, trolig beslektet med knise

BETYDNING OG BRUK

om dyr, særlig hund

gi fra seg en tynn, pipende lyd

; pistre

SITATER

der knistrede og gjøede [hunden] og lod dem ikke have fred

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 137 1879)
[en liten hund] gjøede og knistrede mod skibet

(P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Norske Folkeeventyr I (1843) 11)
knistringen i vindetouget paa nøstet

(Jonas Dahl Cargadør Sahl 98 1905)

særlig om snø i sterk kulde

gi fra seg en knirkende lyd

SITATER

det var koldt saa det knistret

(Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 99 1930)
det klinger i stokke og tømmerlænker, det skurer og knistrer i sneen

(Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 162 1858)
grusen knistret under militærstøvlene

(Terje Stigen Katedralen 34 1987)
de gikk og gikk over det tørre præriegraset som knistret som sand under fotsålene

(Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land 180 1988)

2.1

i adjektivisk presens partisipp

knistrende

som knistrer

; som får det til å knistre

; sprakende

EKSEMPEL

SITAT