Det Norske Akademis Ordbok

pistre

pistre 
verb
BØYNINGpistret, pistret, pistring
UTTALE[pi`strə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig lydord; muligens avledet (iterativ) av piste; jf. substantivet pist
BETYDNING OG BRUK
1 
hvine
; pipe
SITATER
2 
fare hvinende
SITAT
3 
om dyr, særlig om hund
 klynke fint
SITATER
  • hundene var urolige, snuste og været, pistret og skrapte i sneen
     (Wanny Woldstad Første kvinne som fangstmann på Svalbard 87 1956)
  • [reve]valpene myldret opp fra undergrunnen og flokket seg om den voksne, de pistret, de logret
     (Andreas Tjernshaugen Reven 125 2021)
4 
tale med fin, ynkelig stemme
SITATER