Det Norske Akademis Ordbok

knise

knise 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkniste, knist, knising
preteritum
kniste
perfektum partisipp
knist
verbalsubstantiv
knising
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kni:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens beslektet med gnisse
BETYDNING OG BRUK
le dempet
 | jf. fnise
SITATER
  • arbeiderne kniste litt over dette svar
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 152 1917)
  • «Aaja,» sa Bentein og knegget og kniste
     (Sigrid Undset Kransen 95 1920)
  • hun kniste. Hun klarte ikke å holde seg lenger, det kom små, fugleaktige klukkelyder fra lungene hennes
     (Markus Midré Lungene LBK 2002)
  • noen kniser, men ingen tør å le høyt
     (Iben Akerlie Nils non grata 109 2025)
  • hun kniser, plutselig nesten ungpikeaktig, en 93 år gammel kvinne som henter fram en ung forelskelse
     (Anders Heger Wanda 346 2025)