Det Norske Akademis Ordbok

knise

knise 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkniste, knist, knising
preteritum
kniste
perfektum partisipp
knist
verbalsubstantiv
knising
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kni:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens beslektet med gnisse
BETYDNING OG BRUK
le dempet
 | jf. fnise
SITATER
  • «Aaja,» sa Bentein og knegget og kniste
     (Sigrid Undset Kransen 95 1920)
  • arbeiderne kniste litt over dette svar
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 152 1917)
  • hun kniste. Hun klarte ikke å holde seg lenger, det kom små, fugleaktige klukkelyder fra lungene hennes
     (Markus Midré Lungene LBK 2002)