Det Norske Akademis Ordbok

knebel

Likt stavede oppslagsord
knebel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; knebelen, knebler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knebelen
ubestemt form flertall
knebler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kne:´b(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk knepel; opprinnelig samme ord som knebel
BETYDNING OG BRUK
fritthengende metallstang som er opphengt innvendig i bjelle eller klokke, og som lager lyd når den slår mot siden av bjellen, klokken
; kolv
SITATER
  • overført
     
    hjertet ringer i brystet og slaar med sin blodige knevel
     (Olaf Bull Digte 38 1909)
  • klokkerne kimet, og knevlerne svang
     (Arnulf Øverland Brød og vin 152 1924)