kneble
verb
MODERAT BOKMÅLkneblet, kneblet, knebling 
preteritum
kneblet
perfektum partisipp
kneblet
verbalsubstantiv
knebling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kne:`blə]
ETYMOLOGI
til knebel
BETYDNING OG BRUK
1
sette knebel på
EKSEMPEL
-
innbruddstyven bandt og kneblet offeret
SITAT
-
en gang kneblet, bandt og surret de meg inn med dopapir og la meg som en mumie oppå lokket i en nedlagt utedass(Erling Kittelsen Stående hukommelse 326 2007)
2
overført
hindre i å komme til uttrykk
; hindre i å ytre seg
EKSEMPLER
-
opposisjonen i landet ville ikke la seg kneble
-
et forsøk på å kneble debatten
SITATER
-
han har kneblet friheden
-
Europas nuværende tendensiøse, bestikkelige eller kneblede presse(Morgenbladet 1935/67/5/2)
-
kjærligheten, den er nå en underlig, fri ting, som ikke lar seg kneble(Ketil Bjørnstad Jæger 267 2001)