knevel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; knevelen, knevler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knevelen
ubestemt form flertall
knevler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kne:´v(ə)l]
ETYMOLOGI
samme ord som knebel
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
pinne til å stramme bind eller knute med
SITAT
-
Knut Gribb … leste baandene, som bandt ham og tog knevlen ud af hans mund(Lys og Skygge 1908/nr. 6/30 Kristian F. Biller)| fra fortellingen «Dødningeuhret»