Det Norske Akademis Ordbok

knevel

knevel 
substantiv
BØYNINGen; knevelen, knevler
UTTALE[kne:´v(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
samme ord som knebel
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 pinne til å stramme bind eller knute med
SITAT
  • Knut Gribb … leste baandene, som bandt ham og tog knevlen ud af hans mund
     (Lys og Skygge 1908/nr. 6/30 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Dødningeuhret»
sjømannsspråk
 kort, kjegleformet trestykke til å sette i øye eller bukt på tau for å feste det
; ters