cluster
substantiv
BØYNINGet / en; clusteret / clusteren, clustre / clustere 
genus
nøytrum / maskulinum
ubestemt artikkel
et / en
bestemt form entall
clusteret / clusteren
ubestemt form flertall
clustre / clustere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra engelsk cluster 'klase, klynge'
BETYDNING OG BRUK
1
knippe av enheter eller fenomener som hører sammen
; klynge
1.1
; gruppe (ofte brukt om industribedrifter)
SITATER
-
et cluster av internasjonalt konkurransedyktige bedrifter(Teknisk Ukeblad 1990/14/(2)/3)
-
er de økonomiske miljøene klar over hvor lang tid det tar å bygge opp konkurransedyktige clustere?(Dagens Næringsliv 22.09.1992/35)
-
de 25 båtprodusentene i Agder er et skoleeksempel på en klynge, eller et cluster, det vil si en konsentrasjon av bedrifter innen samme bransje(Dagens Næringsliv 29.06.1998/10)
2
musikk
klang av mange toner som ligger nær hverandre (med sekundintervalls
avstand)
SITATER
-
hans mest kjente oppfinnelse er det såkalte «clusteret», som betyr en samling, i dette tilfelle av toner. Hvis du legger ned hele armen på klaveret, får du et cluster(Klassekampen 27.05.2003)
-
jf.[Tsjaikovskijs sjette symfoni viser hans] klarsyn når det gjaldt musikkens videre utvikling, bl.a. ved de nesten clusteraktige virkninger i dybden(Dagbladet 1971/66/12/4)