kloking
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; klokingen, klokinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klokingen
ubestemt form flertall
klokinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klo:`kiŋ]
BETYDNING OG BRUK
muntlig
klok person
| jf. værkloking
SITATER
-
denne prægtige pike er klokere end dere begge to tilsammen – klokingerne!
-
den skulle iallfall få se at det ble fisket, denne gumlende gamle klokingen av en laks!
-
en eller annen kloking har sagt at avstand slokker den lille gløden, men får den store gløden til å flamme opp