Det Norske Akademis Ordbok

værkloking

værkloking 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd kloking
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 person som er værklok, værkyndig
; person som varsler været ut fra værtegn
SITAT
  • [at orrhanen spiller om høsten] har de gamle veirklokinger altid lagt ud som tegn på en mild og ustadig vinter
     (Ivar Kleiven Brev til Decorah-Posten 7)