klint
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; klinten, klinter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klinten
ubestemt form flertall
klinter
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
om danske forhold
bratt (og høy), oftest naken skrent ut mot havet
SITAT
-
kridthvite steile klinter