klientelisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; klientelismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klientelismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klienteli´smə]
BETYDNING OG BRUK
politikk
det at en mektig person, især en politiker, knytter et
antall klienter til seg i et uformelt avhengighetsforhold som bygger
på gjensidige tjenester (især ved å favorisere noen økonomisk e.l.
i bytte mot stemme ved valg)
| jf. klientforhold, patron