Det Norske Akademis Ordbok

klientell

klientell 
substantiv
BØYNINGet; klientellet, klienteller
UTTALE[kli-ente´l:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Klientell, fra latin clientela, til cliens; se klient
BETYDNING OG BRUK
1 
især om forhold i antikkens Roma
 (fellesbetegnelse for) en patrons klienter
2 
nå sjelden
 (fellesbetegnelse for) personer som en bestemt utdannet person (især en advokat) har som klienter
SITATER
  • da den unge kone efterhaanden oparbeidet sig et godt klientel, lykkedes det hende at holde det lille hjem sammen
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 6 1929)
  • [advokat Frenger har] faat sit klientel fordoblet
     (Peter Egge Lænken 141 1908)
3 
(fellesbetegnelse for) personer som regelmessig besøker et offentlig lokale, især et bevertnings- eller overnattingssted
; kundekrets
SITATER
  • de gamle ansiktene til det utslitte klientellet på disse brune pubene
     (Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)
  • P 17, hvor nye halvlitere med øl venta oss … og et helt nytt og spennende klientell
     (Dag Solstad Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 17 1984)
  • på dette tidspunktet var den største utfordringen for klientellet her å uttale ordet halvliter såpass tydelig at de passerte nåløyet for ytterligere servering
     (Jan Mehlum Det annet kinn LBK 1999)
  • på høyfjellshotellet blir han møtt av et internasjonalt klientell
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
3.1 
nedsettende
 type mennesker (knyttet til et bestemt miljø, tilholdssted e.l.)
EKSEMPEL
  • det klientellet man møter omkring storbyenes jernbanestasjoner
SITATER
  • vi har på fattighospitalene et klientell av langt ringere sedelighet
     (Jens Bjørneboe Semmelweis 23 1968)
  • den drepte tilhørte byens hardere narkotiske klientell
     (Lars Saabye Christensen Blodets bånd LBK 1985)