patron
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; patronen, patroner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
patronen
ubestemt form flertall
patroner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[patro:´n]
ETYMOLOGI
fra latin patronus 'patron, beskytter', avledet av pater 'far'; jf. fransk patron; samme ord som patron
BETYDNING OG BRUK
1
mektig person i antikkens Roma (især i vedkommendes forhold
til en klient)
SITAT
-
[klientene gled] tilbake til hver sin patron
3
spøkefullt, nå sjelden
(artig) fyr
; fysak
EKSEMPEL
-
en snurrig patron
SITAT
-
prokuratoren var en sær patron i diverse henseender