Det Norske Akademis Ordbok

kleise

Likt stavede oppslagsord
kleise 
verb
BØYNINGkleiset / kleiste, kleiset / kleist, kleising
UTTALE[klæi`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til kleis; jf. norrønt og islandsk kleisast; trolig beslektet med kleise
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 tale urent, især uttale r og s utydelig
 | jf. lespe
SITATER
  • han klæssede eller læspede lidt
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 312 1879)
  • hun kunde baade kleise og snugle og gaa efter dem allesammen, – og hun fandt paa de snodigste ting, som de godt kunde ha sagt
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 132 1916)
     | jf. snugle
  • snakket han fort, kom han til at klæsse eller stamme
     (Sigrid Undset Husfrue 252 1921)