snugle verb BØYNINGsnuglet, snuglet, snugling preteritum snuglet perfektum partisipp snuglet verbalsubstantiv snugling UTTALE[snu`glə] ETYMOLOGI av uviss opprinnelse BETYDNING OG BRUK dialektalt snakke utydelig ; snøvle SITAT hark og snugling (H. Wiers-Jenssen Laurentius 13 1923)
