Det Norske Akademis Ordbok

kleis

kleis 
adjektiv
BØYNINGkleist
UTTALE[klæis]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kleiss; jf. kleise
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om person
 som taler urent og især ikke kan uttale tydelig r og s
dialektalt, om tale
 uren, utydelig (især når det gjelder r og s)
 | jf. lesp
SITAT
  • her er for meget røget i stykker, til at det klæbes i hob af mjød eller klejs tale
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 155)