klatre
verb
UTTALE[kla`trə]
ETYMOLOGI
til dialektalt klatter (substantiv), grunnbetydning 'fusker; slurv'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
banke smått og vedholdende (og med liten virkning) på
noe hardt
2
dialektalt, muntlig
kludre, somle (under arbeid)