klatre
verb
MODERAT BOKMÅLklatret, klatret, klatring 
preteritum
klatret
perfektum partisipp
klatret
verbalsubstantiv
klatring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kla`trə]
ETYMOLOGI
til dialektalt klatter (substantiv), grunnbetydning 'fusker; slurv'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
banke smått og vedholdende (og med liten virkning) på
noe hardt
2
dialektalt, muntlig
kludre, somle (under arbeid)