fjellklatring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til klatre
BETYDNING OG BRUK
1
klatring i bratt fjell (med spesialutstyr)
EKSEMPEL
-
drive fjellklatring som sport
SITATER
-
en fjellklatring mot et mulig mål med bestemte hyller og fast forankret tauverk
-
[avdelingen] utdanner soldater for fjellklatring(Norges Forsvar 1961/400/2)
-
omsider konsentrerte [han] seg om det som egentlig lå ham på hjertet, nemlig fjellklatring
2
idrett, muntlig
etappe med harde motbakker på fjellveier eller i fjellterreng
SITAT
-
mye fjellklatring gjorde dette til det hardeste løpet jeg noen gang har kjørt(Altaposten 08.02.2016/17)| om hundeløp