Det Norske Akademis Ordbok

akklamasjon

akklamasjon 
substantiv
BØYNINGen; akklamasjonen, akklamasjoner
UTTALE[aklamaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin acclamatio (genitiv acclamationis), grunnbetydning 'tilrop', verbalsubstantiv til acclamare 'rope til'; av ad og clamare 'rope'
BETYDNING OG BRUK
sterkt og unisont bifall
SITATER
  • generalforsamlingen vil modtage et saadant arrangement med acclamation
     (Alexander L. Kielland Fortuna 23 1884)
  • hylene og akklamasjonen når sitt høydepunkt da den gjeve Revyprisen deles ut
     (Aftenposten Aften 18.04.2008/4)
  • hyppige latterbølger, trampeklapp (da mener jeg med hender og føtter) og stående akklamasjon var de synlige og hørbare bevis fra 350 feststemte nordkappværinger
     (Finnmark Dagblad 29.12.2014/16)
UTTRYKK
med/ved akklamasjon
om valg, vedtak e.l.
 uten avstemning, men med applaus eller annen bifallsytring
  • «jeg ikke alene stemmer for hvert gran i hr. Holgers forslag men jeg vil det skal voteres en bloc …» En: «Vi antager det med acclamation»
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne II 139 1895)
  • avstemning ved akklamasjon
     (Trygve Lie Syv år for freden 21 1954)
  • valgkomiteens formann… hadde alt klart og alle valg ble foretatt med akklamasjon
     (Tvedestrandsposten 24.11.2012/10)