akklamasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; akklamasjonen, akklamasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
akklamasjonen
ubestemt form flertall
akklamasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aklamaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin acclamatio (genitiv acclamationis), grunnbetydning 'tilrop', verbalsubstantiv til acclamare 'rope til'; av ad og clamare 'rope'
BETYDNING OG BRUK
sterkt og unisont bifall
SITATER
-
generalforsamlingen vil modtage et saadant arrangement med acclamation
-
hylene og akklamasjonen når sitt høydepunkt da den gjeve Revyprisen deles ut(Aftenposten Aften 18.04.2008/4)
-
hyppige latterbølger, trampeklapp (da mener jeg med hender og føtter) og stående akklamasjon var de synlige og hørbare bevis fra 350 feststemte nordkappværinger(Finnmark Dagblad 29.12.2014/16)
UTTRYKK
med/ved akklamasjon
om valg, vedtak e.l.
uten avstemning, men med applaus eller annen bifallsytring
-
«jeg ikke alene stemmer for hvert gran i hr. Holgers forslag men jeg vil det skal voteres en bloc …» En: «Vi antager det med acclamation»
-
avstemning ved akklamasjon
-
valgkomiteens formann… hadde alt klart og alle valg ble foretatt med akklamasjon(Tvedestrandsposten 24.11.2012/10)