kjøretøy
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kjøretøyet, kjøretøyer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kjøretøyet
ubestemt form flertall
kjøretøyer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd tøy
BETYDNING OG BRUK
innretning til å kjøre med, f.eks. bil, buss, motorsykkel
| jf. vogn
SITATER
-
jeg hørte kjøretøiet standse
-
den økende lyden av en motor fortalte at et kjøretøy var på vei mot dem(Arild Rypdal Triangelets herre LBK 2001)
-
mopeden fikk en sleng og jeg mista kontrollen, kjøretøyet sklei ut i grøfta med meg under(Helene Guåker Kjør! LBK 2010)