Det Norske Akademis Ordbok

kjører

kjører 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kjøreren, kjørere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjøreren
ubestemt form flertall
kjørere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çø:`rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kjøre med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som fører, styrer et kjøretøy, fremkomstmiddel
 | jf. fører og bilkjører
SITATER
  • i sportsklassen tok det fyr i nr. 12, Løchens, bil, dog uten at kjøreren kom til skade
     (Haugesunds Avis 13.02.1935/6)
  • hundene har ikke annen vekt å dra på enn sleden og kjøreren
     (Varingen 27.02.1991/16)
1.1 
person som står på ski, rullebrett, snøbrett e.l.
 | jf. sammensetninger som slalåmkjører, snøbrettkjører
2 
person som har til yrke å frakte noe i kjøretøy
 | jf. sammensetninger som brødkjører, malmkjører
SITATER
  • Bergens eneste hyrekudsk, «kjører» som det dengang kaldtes
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 41 1896)
  • det hændte … i forretningen at fyrer, baade kjørere og kunder, forsøkte sig med en galant spøk eller litt nærgaaenhet
     (Sigrid Undset De kloge jomfruer 137 1918)
  • selger og kjører søkes for direkte levering av margarin
     (Nationen 14.02.1946/7)