kjevle

trolig av dialektalt kjavla, fra middelnedertysk kekelen 'skravle, krangle', grunnbetydning 'røre kjevene', i så fall av samme opprinnelse som kjekle; eller muligens dansk form kævle, av eldre dansk kægle 'snakke påståelig', avledet av kaje, av gammeldansk kæghe, beslektet med kjake, tilsvarer i så fall kjekle; eller muligens samme ord som svensk käbbla 'trette', middelnedertysk kabbelen, kevelen 'snakke høyt', beslektet med kjeft; eller muligens et lydord med betydningen 'bråke, skrike opp'