kjevle
substantiv
BØYNINGet / en; kjevlet / kjevlen, kjevler 
genus
nøytrum / maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
et / en
bestemt form entall
kjevlet / kjevlen
ubestemt form flertall
kjevler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çe`vlə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold
SITATER
-
riste kvadet på kævle
-
man kan sitte på kjøkkenet med kjevle og nål og binde og binde(Roy Jacobsen De usynlige 48 2013)| om garnbindig
2
liten trevalse med håndtak i begge ender, til å rulle
deig med under baking (riflete til flatbrødbaking, glatt til kakebaking)
SITATER
-
hun hadde sit eget lag med kjevlen, den løp bortover og likesom tryllet leiven frem under sin gang
-
mamma finner fram kjevlet … det med tagger på, nesten som nagler, det som skal lage fint mønster i lefsa(Line Merethe Nyborg Bare mamma som er Gud LBK 2010)