Det Norske Akademis Ordbok

heretiker

heretiker 
substantiv
BØYNINGen; heretikeren, heretikere
UTTALE[here:´tikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Häretiker, etter middelalderlatin haereticus, avledet av haeresis; se heresi; jf. heretisk
BETYDNING OG BRUK
teologi
 kjetter
; vranglærer
SITATER
  • til høyre i [det allegoriske bildet] ser vi hundene jage ulvene (heretikere og vranglærere)
     (Nic. Stang Kunstens vilkår i borgerrepublikken 12 1956)
  • den store rekke av mennesketankens befriere, som er samlet under begrepet heretikere – kjetterne
     (Jens Bjørneboe Kultur II 395)
  • pave Gregor Nonus organiserte inkvisisjonen og straffet heretikere med dødsstraff ved brenning på bålet
     (Gert Nygårdshaug Pergamentet 114 2013)