vranglærer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
særlig teologi, religion
person som lærer falsk lære
; kjettersk lærer
SITATER
-
hedenske vranglærere
-
til høyre i [det allegoriske bildet] ser vi hundene jage ulvene (heretikere og vranglærere)