kjemme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kjemmen, kjemmer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjemmen
ubestemt form flertall
kjemmer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çe`m:ə]
ETYMOLOGI
til kjemme (verb)
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
sammenraket samling, knippe av høy eller gress (til å
henge på hesje, legge i stakk, såte e.l.)
SITAT
-
han tok ut av hesje-golvene, la høiet i kjæmber