Det Norske Akademis Ordbok

kjemme

Likt stavede oppslagsord
kjemme 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkjemmet, kjemmet, kjemming
preteritum
kjemmet
perfektum partisipp
kjemmet
verbalsubstantiv
kjemming
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çe`m:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kemba, avledet av kam
BETYDNING OG BRUK
1 
gre (hår) med kam
EKSEMPLER
  • vaske og kjemme håret
  • kjemme skjegget
SITATER
  • haand han ei toer, hoved ei kjemmer, før paa baal han bær’ Balders drabsmand
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 92 1899)
  • [madam Rundholmen] kæmmed sit hår
     (Henrik Ibsen De unges forbund 208 1874)
  • et tyndt bælte af haar var kjæmmet fra det ene øre mod det andet
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 10)
  • Engelschøns hår var stritt og grått og det var kjemmet mer til værs enn bakover
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
  • håret på de små barnehodene lå kjemmet glatt bakover
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
1.1 
med personobjekt
 gre (noen) med kam
EKSEMPEL
  • hun kjemmet datteren sin med lusekam
SITATER
  • overført
     
    kæm alle med den samme kam
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 208)
     | jf. skjære alle over én kam
  • mamma løp utmast fra den ene av oss til den andre, vasket oss, kjemmet oss og pyntet oss med det fineste vi hadde
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
2 
behandle ull (maskinelt eller med karde) slik at hårene blir liggende parallelt og de kortere hårene fjernes
; karde (ull)
EKSEMPEL
  • kjemme ull
3 
gre, rense, trevle opp (høy, lin, hamp e.l.) med grov kam eller hekle
EKSEMPEL
  • kjemme lin
SITAT
  • kvinnene banket sennehøyet mjukt med treklubber, og de kjemmet det til det var helt trevlet
     (Bente Pedersen Ved hjertets ildsted LBK 2001)