kjører
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kjøreren, kjørere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjøreren
ubestemt form flertall
kjørere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çø:`rər]
BETYDNING OG BRUK
2
person som har til yrke å frakte noe i kjøretøy
| jf. sammensetninger som brødkjører, malmkjører
SITATER
-
Bergens eneste hyrekudsk, «kjører» som det dengang kaldtes
-
det hændte … i forretningen at fyrer, baade kjørere og kunder, forsøkte sig med en galant spøk eller litt nærgaaenhet