Det Norske Akademis Ordbok

"kjøre til"

12 treff

  • kirkevogn

    substantiv (stas)vogn til å kjøre til kirke i ...
  • vikeplass

    substantiv plass i utkanten, ved siden av vei hvor man kan vike, kjøre til siden for kjøretøy som skal passere ...
  • weekendsted

    substantiv sted som man reiser til i weekender jf. landsted, feriested ...
  • stormannsvis

    substantiv på stormannsvis ...
  • bondestil

    substantiv stil som er særegen for bondekultur, jf. tradisjon, vis, stil som er særegen for bondekunst jf. bygdekunst ...
  • tulupp

    substantiv tykk, lang og vid kappe for menn, særlig av skinn eller skinnfôret (til utendørs bruk) ...
  • vikeplikt

    substantiv plikt til (etter visse regler) å styre, kjøre til side for fremkomstmiddel som skal passere til forskjell fra forkjørsrett ...
  • coach

    substantiv diligence, mindre, todørs bilmodell, seksjon med sitteplasser i (offentlig) transportmiddel, turistklasse i fly privatlærer, trener, person som driver coaching ...
  • vrake

    verb fiske drivtømmer, drivgods, forkaste som utjenlig, uegnet, ubrukelig, forsmå, avvise (tilbud, gave e.l.), forsmå, avvise (frier) etter kritisk undersøkelse ...
  • krasje

    verb kjøre til vrak, forstyrre, ødelegge (tilstelning) ved å komme ubuden og lage bråk styrte, kollidere (med), kollidere slutte å virke, sluknesove over ...
  • kjøre

    verb drive frem, styre (trekkdyr eller kjøretøy med trekkdyr spent foran), drive frem og styre, manøvrere ((motorisert) kjøretøy eller redskap), drive, s...
  • side

    substantiv en(hver) av de to (ytter)flatene (den høyre eller den venstre) av menneskekroppen mellom ribb-benene og hoftebenet eller mellom skulderen og hoftebenet med den underliggende de...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt