Det Norske Akademis Ordbok

kirkegulvet

13 treff

  • kirkegulv

    substantiv gulv i kirke ...
  • ripssilke

    substantiv silkestoff med opphøyede ribber eller striper ...
  • bryllupsmarsj

    substantiv marsj som spilles mens brudeparet går oppover kirkegulvet jf. bruremarsj, brudemarsj ...
  • atlaskeskjole

    substantiv kjole av atlask ...
  • jenterekke

    substantiv rekke med jenter jf. gutterekke ...
  • polykrom

    adjektiv med mange farger motsatt monokrom ...
  • dødskalle

    substantiv død persons kranium, hodeskalle ...
  • gutterekke

    substantiv rekke av gutter ...
  • overgangsrite

    substantiv rite, seremoniell som utføres for å markere et individs (eller en gruppes) overgang fra én status i samfunnet til en annen, f.eks. ved initiasjon, ekteskapsinng&ar...
  • vanære

    substantiv det å være æreløs (på grunn av egen handling eller på grunn av nedverdigende behandling), skam, fornedrelse etter å ha blitt vanæret,...
  • rank

    adjektiv (høy, slank og) rett(vokst), som hever seg (slankt og) rett (og kneisende), rak (og høyreist), som bærer sin kropp rak og høyreist (og dermed gir inntrykk a...
  • nummer

    substantiv tall som angir identitet, plass i rekke, i system e.l., person som har en bestemt plass i en rekkefølge, tall som soldat har i rullene, tall, plass som viser beliggenheten av e...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 13 av 13 totalt