Det Norske Akademis Ordbok

overgangsrite

overgangsrite 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter fransk rite de passage, term som ble introdusert i religionsvitenskapen i 1909 av franskmannen Arnold van Gennep (1873–1957) og siden videreutviklet av den britiske antropologen Victor W. Turner (1920–83); jf. engelsk rite of passage
BETYDNING OG BRUK
især religion
 rite, seremoniell som utføres for å markere et individs (eller en gruppes) overgang fra én status i samfunnet til en annen, f.eks. ved initiasjon, ekteskapsinngåelse, død
 | jf. den liminale fase
SITATER
  • bildet av konfirmanten som gjennom en overgangsrite på kirkegulvet får voksenstatus, hører med til historiens arkivbilder
     (Aftenposten 11.05.1985/2)
  • noen har sett kong Oidipus som dramatisering av en rite de passage, en «overgangsrite», overgangen fra barn til voksen
     (Arild Linneberg Far og barn i moderlandet LBK 1997)
  • i gamle stammekulturer fantes overgangsriter som gjorde gutter til menn
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)