Det Norske Akademis Ordbok

kilting

kilting 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kiltingen, kiltinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kiltingen
ubestemt form flertall
kiltinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çi`ltiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kilting (også kjalta, kelta, kjǫlting); jf. kiltre, kilte, kilt
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 bærerom over beltet i kjortel
 | jf. kiltingskjød