Det Norske Akademis Ordbok

kilte

kilte 
verb
Informasjon
BØYNINGkiltet, kiltet, kilting
preteritum
kiltet
perfektum partisipp
kiltet
verbalsubstantiv
kilting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çi`ltə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. norrønt kjalta, kelta, kilting, kjǫlting 'bærerom over beltet i kjortel'; jf. kiltre, kilt, kilting
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, foreldet
 binde, hefte opp (om seg)