Det Norske Akademis Ordbok

kilt

kilt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kilten, kilter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kilten
ubestemt form flertall
kilter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kilt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra skotsk-engelsk kilt, til verbet kilt 'hefte opp', trolig fra nordisk og beslektet med kilte, kiltre og kilting
BETYDNING OG BRUK
foldeskjørt sydd av et 6 meter langt tøystykke (som man opprinnelig viklet om seg) i rutete stoff (tartan), brukt som skotsk folkedrakt for menn og i skotske høylandsregimenters paradeuniform, også brukt av kvinner
SITATER
  • man søkte å denasjonalisere høylenderne ved latterlige forbud mot å gå i kilt
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 49 1942)
  • en skotsk lord … kom kjørende i festantrekk på vei til slottet – med kilt og sporran, om ikke sekkepipe
     (Richard Herrmann Victoria 392 1987)
  • [Skottland] levde opp til sine myter. Det var «sus i kilten» både når de spilte, danset, fektet og sloss
     (Kjell Arild Pollestad Eneboerliv 321 2014)