Det Norske Akademis Ordbok

kilen

kilen 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkilent, kilne
nøytrum
kilent
flertall
kilne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çi:`l(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kile med suffikset -en
BETYDNING OG BRUK
som er følsom for kiling
EKSEMPEL
  • være kilen
SITATER
  • mens hun klippet, rørte han sig kjilent og lo, naar saksen kom nær hans hals
     (Sigrid Undset Husfrue 215 1921)
  • [hun] lo når han hylte at han var kilen
     (Kim Småge Dobbeltmann LBK 2004)
  • [han] gnir neglene over siden hvor hun er så kilen
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
1.1 
som gir en kilende fornemmelse
SITAT
  • [han har nettopp] hvisket kilne ord i øret hennes … og bedt henne ligge på armen
     (Kim Småge Dobbeltmann LBK 2004)
overført
 følsom
; ømtålig
; vanskelig
 | jf. kilden
EKSEMPEL
  • et kilent spørsmål
SITAT
  • man ønsket norske kommandosoldater sendt ut på et kilent oppdrag i Asia
     (Jon Michelet Aftensang i Alma Ata LBK 2003)
sjøfart, om fartøy
 som lett krenger
; rank