kikker
substantiv
UTTALE[çi`k:ər]
ETYMOLOGI
avledet av kikke med
suffikset -er; i denne betydningen jf. kikkert og dialektalt kikar, eldre dansk kikker og svensk kikare i samme betydning
BETYDNING OG BRUK
1
person som av nysgjerrighet har møtt frem for å se på
noe (stort eller usedvanlig) som foregår
SITATER
-
et bryllup på gården Hagen i Vennesla, hvortil der utpå kvelden efter mørkets frembrudd var møtt frem mellem 50 og 60 kikere(Dagbladet 1934/108/2/3)
-
hvorfor hadde jeg sneket meg innpå ham som en annen kikker?
-
mange kikkere hadde kommet til gards [for bryllupet]
-
hva er det som gjør oss til kikkere?(Herman Berthelsen Skjeggete damer og siamesiske tvillinger 69 2002)
2
person som oppnår (seksuell) tilfredsstillelse ved å kikke
på andre mennesker
; person som kikker inn gjennom vinduer for å se pikante
situasjoner
; voyeur
SITATER
-
det er muligens en kikker som lusker omkring på Hebekk(Østlandets Blad 1968/75/2/5)
-
en vanlig kikker på jakt etter gratis tilfredsstillelse
-
vi [befant] oss i kikkernes vulgære dilemma, skulle vi se mer eller ha anstendighet nok til å trekke oss tilbake?
3
sjelden
SITAT
-
[Hedstrøm] laget kikker med nevene