Det Norske Akademis Ordbok

voyeur

voyeur 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; voyeuren, voyeurer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
voyeuren
ubestemt form flertall
voyeurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[voajø:´r], [våjø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk voyeur 'kikker', til voir 'se'; jf. suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
også overført
 kikker
SITATER
  • hun er … ekshibisjonist og han er en voyeur
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 128 1985)
  • jeg er ingen voyeur
     (Torgrim Eggen Gjeld 113 1992)