Det Norske Akademis Ordbok

kiasme

kiasme 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kiasmen, kiasmer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kiasmen
ubestemt form flertall
kiasmer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ki-a`smə], [çi-a´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin chiasmus, fra gresk khiasmos 'kryss-stilling', grunnbetydning 'stilling, form som minner om bokstaven khi'
BETYDNING OG BRUK
litteraturvitenskap, retorikk
 retorisk figur hvor noe gjentas med leddene i omvendt rekkefølge, f.eks. Jeg er kongen, kongen det er meg (Thorbjørn Egner)
SITATER
  • overført
     
    skjoldet dekker høyre ben, kappen venstre skulder, mens høyre arm og venstre ben igjen er blottet. En enkel og klar chiasme
     (Ragna Stang De store billedhuggere og borger-republikken Firenze 254 1959)
     | om skulptur
  • sterke troper som kiasmer, og andre gjentakelsestroper, er fremtredende trekk ved [slike tekster]
     (Svein Jarvoll Et hvilket som helst glass vann 59 2001)