Det Norske Akademis Ordbok

kiasme

kiasme 
substantiv
BØYNINGen; kiasmen, kiasmer
UTTALE[çi-a´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin chiasmus, fra gresk khiasmos 'kryss-stilling', grunnbetydning 'stilling, form, lik bokstaven khi'
BETYDNING OG BRUK
litteraturvitenskap, retorikk
 krysskomposisjon av tilsvarende setningsdeler (f.eks.ille var det før, nå er det verre)
SITATER
  • sterke troper som kiasmer, og andre gjentakelsestroper, er fremtredende trekk ved [slike tekster]
     (Svein Jarvoll Et hvilket som helst glass vann 59 2001)
  • Bjørnson plasserer ham umiddelbart i en kiasme hvor disse kontrastene blir markert
     (Unni Langås Kroppens betydning i norsk litteratur, 1800–1900 107 2004)
  • overført
     
    skjoldet dekker høyre ben, kappen venstre skulder, mens høyre arm og venstre ben igjen er blottet. En enkel og klar chiasme
     (Ragna Stang De store billedhuggere og borger-republikken Firenze 254 1959)
     | om skulptur