kiasme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kiasmen, kiasmer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kiasmen
ubestemt form flertall
kiasmer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ki-a`smə], [çi-a´smə]
ETYMOLOGI
via latin chiasmus, fra gresk khiasmos 'kryss-stilling', grunnbetydning 'stilling,
form som minner om bokstaven khi'
BETYDNING OG BRUK
1
litteraturvitenskap, retorikk
retorisk figur hvor noe gjentas med leddene i omvendt
rekkefølge, f.eks. Jeg er konge, kongen det er meg (fra «Løvesangen»
av Thorbjørn Egner)
SITAT
-
sterke troper som kiasmer, og andre gjentakelsestroper, er fremtredende trekk ved [Heraklits tekster]
2
kunsthistorie
komposisjonsskjema (for skulptur eller maleri) med kryssende
figurer eller kryssende hovedlinjer
| jf. kiastisk
SITAT
-
skjoldet [i skulpturen] dekker høyre ben, kappen venstre skulder, mens høyre arm og venstre ben igjen er blottet. En enkel og klar chiasme